Julehandling i Aalborg, desember 2005
Den 19. august var Erin ferdig med eksamen, og vi pakket bagen og satte oss på båten til Danmark. På tapetet stod innhandling av høytidens julegaver, og selv om det ikke trenger ha all verden med interesse for den allmenne leser, så er det vel alltid fint med litt julebilder. Vil også benytte anledningen til å ønske dere en finfin juletid!
Vi overnattet på Scheelsminde Hotel, like sør for Aalborg sentrum. Til tross for at vi hadde litt problemer med å finne det, så var det ingenting å si på plassen. Vi fikk forøvrig hjelp av hjemmesykepleien på Nordjylland til å finne hotellet. De stod på 7 Eleven og hadde intet annet å ta for seg enn å kjøre bortkomne norske turister til bopelen.
Denne søte damen var mitt reisefølge til den nordlige byen i Danmark. Her står Erin på det gamle torget. Forøvrig pyntet vakkert til jul.
Nørresundby Boldklubb var en av organisasjonene som hadde satt opp en bod på juletorget. Nørresundby kaller seg for "klubben på toppen", og det er kanskje ikke så merkelig når vi ser hva de selger i sin eminente bod. Her tappes det juleøl til den store gullmedaljen - alt til inntekt for boldklubben. Kanskje noe for fotballklubber hjemme i Norge, nå som Valgjerd har skremt bort inntektene fra spilleautomatene.
Jeg vet ikke om jeg skal bli fornærmet eller tilfreds. På kroen der vi bodde hadde de en hund ved navn Olsen. Bikkja hadde tatt juleferie da vi besøkte kroen, men undertegnede fikk, til tross for gjentatte forsøk, ikke plass inni redet til den danske Olsen…
Nørresundby Boldklubb var en av organisasjonene som hadde satt opp en bod på juletorget. Nørresundby kaller seg for "klubben på toppen", og det er kanskje ikke så merkelig når vi ser hva de selger i sin eminente bod. Her tappes det juleøl til den store gullmedaljen - alt til inntekt for boldklubben. Kanskje noe for fotballklubber hjemme i Norge, nå som Valgjerd har skremt bort inntektene fra spilleautomatene.
Jeg vet ikke om jeg skal bli fornærmet eller tilfreds. På kroen der vi bodde hadde de en hund ved navn Olsen. Bikkja hadde tatt juleferie da vi besøkte kroen, men undertegnede fikk, til tross for gjentatte forsøk, ikke plass inni redet til den danske Olsen…
På fire hjul til Praha, november 2005
I midten av november kom det eminente tilbudet om å kjøre minibuss fra Kristiansand til Praha for å overvære returoppgjøret mellom Tsjekkia og Norge. Grunnet innstilt ferje over Skagerrak, ble vi nødt til å kjøre om Sverige for å komme oss ned. Om 29 timer i minibuss, uten nedleggbare seter, var verdt opplevelsen i Praha? Tja, det kan diskuteres, men når man først kom fram, var det himla gøy.
Denne mannen var faktisk ikke i velkomstkomiteen i Praha, men han var jo hyggelig uansett. Dressen laget han til USA VM i 1994, og sammen med kompisen, som har identisk dress, har de blitt avbildet både på NRK og i Aftenposten. Om han er gift vites ikke, men ei eventuell kone kan i hvert fall ikke føle seg trygg hvis hun sender denne sjarmøren alene på fotball-reise til det store utland.
Nå tror du kanskje at dette er bror til dressmannen som poserer på bildet over, men det er det altså ikke. Helt tilfeldig traff jeg Frode svivende rundt på torget i Praha. Og til tross for en rimelig høy promille opp mot kampstart, hadde han ikke problemer med å ytre sin fornøyelighet over de billige flybillettene han hadde fått, mens vi hadde reist 29 timer med minibuss - én vei.
En av initiativtakerne til minibussturen til Praha. Kim (t.h.) sammen med "Legenden". Ryktene vil ha det til at hjelmen til "Legenden" veier 6,5 kilo, men det har jeg vanskelig for å tro. Uansett skal han hvert fall ha for innsatsen!
Nok en vikinghjelm, men i en betraktelig lettere utgave enn Legendens. Keim hadde, til tross for den lette vekten, enkelte problemer med å sette den på skikkelig. Ganske sikkert mye takket være en meget lang kjøretur og billig tsjekkisk øl.
Toyota Arena viste seg fra sin beste side. Det selv om norske medier dagene i forveien skrev avskrekkende saker om at banen kunne være ødelagt, som følge av Sparta Prahas familiedag- arrangement…Bare tull vet du. Men til tross for flott bane, var resultatet langt fra noen høydare. 2-0 i bagasjen sammenlagt. Lykke til i Tyskland, Tsjekkia.
På dette bildet har klokken blitt 07.30 på morgenen, men det er ikke taxisjåføren imot å nyte innkjøpte enheter på senga til Vegard. Et sødt lite bilde for å avslutte turen.
Denne mannen var faktisk ikke i velkomstkomiteen i Praha, men han var jo hyggelig uansett. Dressen laget han til USA VM i 1994, og sammen med kompisen, som har identisk dress, har de blitt avbildet både på NRK og i Aftenposten. Om han er gift vites ikke, men ei eventuell kone kan i hvert fall ikke føle seg trygg hvis hun sender denne sjarmøren alene på fotball-reise til det store utland.
Nå tror du kanskje at dette er bror til dressmannen som poserer på bildet over, men det er det altså ikke. Helt tilfeldig traff jeg Frode svivende rundt på torget i Praha. Og til tross for en rimelig høy promille opp mot kampstart, hadde han ikke problemer med å ytre sin fornøyelighet over de billige flybillettene han hadde fått, mens vi hadde reist 29 timer med minibuss - én vei.
En av initiativtakerne til minibussturen til Praha. Kim (t.h.) sammen med "Legenden". Ryktene vil ha det til at hjelmen til "Legenden" veier 6,5 kilo, men det har jeg vanskelig for å tro. Uansett skal han hvert fall ha for innsatsen!
Nok en vikinghjelm, men i en betraktelig lettere utgave enn Legendens. Keim hadde, til tross for den lette vekten, enkelte problemer med å sette den på skikkelig. Ganske sikkert mye takket være en meget lang kjøretur og billig tsjekkisk øl.
Toyota Arena viste seg fra sin beste side. Det selv om norske medier dagene i forveien skrev avskrekkende saker om at banen kunne være ødelagt, som følge av Sparta Prahas familiedag- arrangement…Bare tull vet du. Men til tross for flott bane, var resultatet langt fra noen høydare. 2-0 i bagasjen sammenlagt. Lykke til i Tyskland, Tsjekkia.
På dette bildet har klokken blitt 07.30 på morgenen, men det er ikke taxisjåføren imot å nyte innkjøpte enheter på senga til Vegard. Et sødt lite bilde for å avslutte turen.
Til bakgårdsfotballen i England, september 2005
I slutten av september pakket trioen Vidar, Steinar og jeg baggen for en ny tur til balløya. Kompisbesøk, fotball og høy pints-føring stod på menyen.
Første stoppested var Brisbane Road og 3. divisjonsoppgjøret mellom Leyton Orient og Mansfield Town, det vil si etter landing på Stansted. Videre tok vi turen for å besøke Tore (the Magic Eight) og Vikcy i Rotherham, men her glemte undertegnede kameraet. Tilbake igjen i London to dager senere var det oppgjøret mellom QPR og Crystal Palace som stod på tapetet.
Matthew Lockwood med frispark for the O`s. Til pause ledet Leyton 1-0 over Mansfield Town fra sør-England, som blant annet hadde Jon Olav Hjelde og Kevin Pressmann i sine startrekker.
To ihuga Leyton-fans. Steinar i fløyel og ny jakke fra Camden Marked:), mens Vidar (t.h.) hadde gått til innkjøp av både jakke fra markedet og årets drakt fra 3. divisjonslaget. Sammen med 4164 tilskuere koste han seg stort på Brisbane Road denne lørdags ettermiddagen. For spesielt intersserte kan det nevnes at Leyton Orient, som per dags dato ligger på 2. plass i Coca Cola-Leauge Two, vant kampen 3-1. Joe Keith, Gary Alexander og Efe Echanomi puttet for Leyton, mens Giles Coke laget målet for Mansfield Town.
Mellom fotballoppgjør og besøk i Rotherham fikk vi tid til en smule sightseeing. London Eye var en grei ting å ha med seg, men det er ikke noe man gjør to ganger på rad, for å si det slik. Turen tok 30 minutt og kostet 11 pund.
Etter å ha kommet trygt ned fra "Øyet" måtte vi roe flynervene med et par kalde pils. Opplevelseshungrige som vi er, slo vi opp i reisguiden fra Cappelen og fant fram puben med mest nostalgi. Valgt sa seg da egentlig selv. The Lamb and Flag i Covent Garden er en av Londons absolutt eldste puber, og oppvartingen var upåklagelig. Med stappfull mage bar det videre til jernbanestasjonen og tur til South Yorkshire.
Live Monday Night Football var tilfellet denne mandagskvelden tidlig i oktober. QPR tok imot Crystal Palace på Loftus Road. Vi rigget oss til på fremste rad, og fikk oppleve et Championship-oppgjør på det absolutt nærmeste. Vi kjente faktisk dunsten av tigerbalsamen til Ian Dowies gutter da de entret banen. Crystal Palace vant oppgjøret 3-1 etter to scoringer av tyskeren Marco Reich og én av Tom Soares. Gareth Ainsworth puttet for QPR.
Første stoppested var Brisbane Road og 3. divisjonsoppgjøret mellom Leyton Orient og Mansfield Town, det vil si etter landing på Stansted. Videre tok vi turen for å besøke Tore (the Magic Eight) og Vikcy i Rotherham, men her glemte undertegnede kameraet. Tilbake igjen i London to dager senere var det oppgjøret mellom QPR og Crystal Palace som stod på tapetet.
Matthew Lockwood med frispark for the O`s. Til pause ledet Leyton 1-0 over Mansfield Town fra sør-England, som blant annet hadde Jon Olav Hjelde og Kevin Pressmann i sine startrekker.
To ihuga Leyton-fans. Steinar i fløyel og ny jakke fra Camden Marked:), mens Vidar (t.h.) hadde gått til innkjøp av både jakke fra markedet og årets drakt fra 3. divisjonslaget. Sammen med 4164 tilskuere koste han seg stort på Brisbane Road denne lørdags ettermiddagen. For spesielt intersserte kan det nevnes at Leyton Orient, som per dags dato ligger på 2. plass i Coca Cola-Leauge Two, vant kampen 3-1. Joe Keith, Gary Alexander og Efe Echanomi puttet for Leyton, mens Giles Coke laget målet for Mansfield Town.
Mellom fotballoppgjør og besøk i Rotherham fikk vi tid til en smule sightseeing. London Eye var en grei ting å ha med seg, men det er ikke noe man gjør to ganger på rad, for å si det slik. Turen tok 30 minutt og kostet 11 pund.
Etter å ha kommet trygt ned fra "Øyet" måtte vi roe flynervene med et par kalde pils. Opplevelseshungrige som vi er, slo vi opp i reisguiden fra Cappelen og fant fram puben med mest nostalgi. Valgt sa seg da egentlig selv. The Lamb and Flag i Covent Garden er en av Londons absolutt eldste puber, og oppvartingen var upåklagelig. Med stappfull mage bar det videre til jernbanestasjonen og tur til South Yorkshire.
Live Monday Night Football var tilfellet denne mandagskvelden tidlig i oktober. QPR tok imot Crystal Palace på Loftus Road. Vi rigget oss til på fremste rad, og fikk oppleve et Championship-oppgjør på det absolutt nærmeste. Vi kjente faktisk dunsten av tigerbalsamen til Ian Dowies gutter da de entret banen. Crystal Palace vant oppgjøret 3-1 etter to scoringer av tyskeren Marco Reich og én av Tom Soares. Gareth Ainsworth puttet for QPR.
Det store møtet med Rune Gjerde, juni 2005
I midten av juni 2005 var den store dagen kommet. Norge møtte Italia til VM-kvalik i gruppe 8 og sjansene til en direkte plass til Tyskland var fortsatt "up for grabs". Det helt store spillet uteble imdlertid, men 0-0 mot stjernen fra støvellandet var langt i fra noe å skjemme seg over. Men det absolutt store høydepunktet kom først senere på kvelden. Sjekk bilde nummer tre i denne kategorien!
Kvelden begynte på best mulig vis. Rett utenfor Todnems eminente hotellrom fikk vi førsteklasses underholdning til vorspielet da Oslo kommune arrangerte kunstnernes dag. Sykkelakrobatene hold godt om styret, og vi kunne trygt lene oss tilbake mens vi brukte brusåpneren på neste ungdomsbrus.
Magnus hadde ordnet billetter. Ingen bombe at vi da havnet utenfor taket og at slusene åpnet seg over Ullevaal. Med ny-innkjøpte ponchoer fra Tax-Free-butikken på Aker Brygge holdt vi oss tørre de første 45 minuttene. Etter det var det så som så med humøret.
Her har vi det! Det historiske møtet med tidligere Viking-spiller Rune Gjerde. Utenfor Smuget stod denne meget imøtekommende vestlendingen. Gjerden fikk med seg 38 kamper i mørkeblått i perioden 1989-1993. Dessverre var han ikke en del av Viking-skuta som tok gull i 1991. På sine fire sesonger laget han fire mål. Og møtet med den utadvendte Gjerden var et av kveldens absolutte høydepunkt.
Magnus prøvde seg også senere på kvelden med et stjernemøte, dog uten hell. Denne stakkaren var et totalt ukjent vesen, og vi i "På tur med Regå" har verken før eller etter dette møtet hørt noe fra "Skyggen".
Utdrikningslag for Sjefen, august 2004
24. august 2004 ringte kirkebjellene for Ståle og Kristina. 17 feststemte sandnesgauker ble helgen før vitner til ellevill triksing (etter veiledning fra Janni) og plenklipping i Sandnes` paradegate. Turen ble en for The Woods historiebøker.
Janni var på plass med markører og musikk. Ståle svarte med å etter hvert vise samba-takter ute på den velplanerte grusen. Førte hinder på det nokså pyntelige utdrikningslaget var passert. Neste post var bodypump på Club David, men har var bildene av for sterk kost til å bli publisert.
Volli fra Aktiv Eiendomsmegling hadde også tatt turen til festlighetene på The Wood. Mister Voll hadde tydeligvis lagt sin aktive fakter fra yrkeskarrieren igjen hjemme denne ettermiddagen, men langs venstre stolpe gjorde han seg meget bra.
Hooden klar til kick off.Til sammen stilte 20 mann til fest. Fotograf er vår alles kjære Janni. I front ligger sjefen.
Ingenting å si på stilen. Midtrabatten var unnagjort på 15. minutter. Til glede for skuelystne, som kan ses på bildet under.
Nøye kontrollering av arbeidet som ble gjort i Stangelandsbakken denne lørdags ettermiddagen.
Videre fra Stangelandsbakken gikk turen til bading på Lutsi. Absolutt ikke feil en sommerdag i august. Stig, Sebbi og Tore på bildet. Enkelt heldigere enn andre.
Janni var på plass med markører og musikk. Ståle svarte med å etter hvert vise samba-takter ute på den velplanerte grusen. Førte hinder på det nokså pyntelige utdrikningslaget var passert. Neste post var bodypump på Club David, men har var bildene av for sterk kost til å bli publisert.
Volli fra Aktiv Eiendomsmegling hadde også tatt turen til festlighetene på The Wood. Mister Voll hadde tydeligvis lagt sin aktive fakter fra yrkeskarrieren igjen hjemme denne ettermiddagen, men langs venstre stolpe gjorde han seg meget bra.
Hooden klar til kick off.Til sammen stilte 20 mann til fest. Fotograf er vår alles kjære Janni. I front ligger sjefen.
Ingenting å si på stilen. Midtrabatten var unnagjort på 15. minutter. Til glede for skuelystne, som kan ses på bildet under.
Nøye kontrollering av arbeidet som ble gjort i Stangelandsbakken denne lørdags ettermiddagen.
Videre fra Stangelandsbakken gikk turen til bading på Lutsi. Absolutt ikke feil en sommerdag i august. Stig, Sebbi og Tore på bildet. Enkelt heldigere enn andre.
